"Hva er det som er så tiltrekkende ved Thomas Bernhards forfatterskap? For en sterk tiltrekning har det, i hvert fall på meg. Svaret på dette spørsmålet er i og for seg ganske enkelt: det er først og fremst måten Bernhard skriver på som er det tiltrekkende ved dette forfatterskapet; Bernhards særegne og enestående litterære stil som utvikles gjennom flere årtier. Som den modernistiske forfatteren han en gang var, er det måten Bernhard skriver på - om det han skriver om - som det altså kommer an på. Formen er det altavgjørende, også i følge Bernhard selv. Men det er faktisk hva (det innholdsmessige) han skriver om som vil være mitt hovedanliggende i dette forsøket. Bare gjennom en nærmere betraktning av dette hva er det at - dette er min påstand - vi kan nærme oss en forståelse av Bernhards nå berømte hvordan – denne musikalske, gjentakelses- og intense stil, nemlig den nå berømte overdrivelseskunst."
Siden mennesket er et naturlig vesen, så er ødeleggelsen av naturen gjennom menneske selv en del av naturen. Hvordan begrunner man at det hele ikke bare er en prosess som man kan forholde seg usentimentalt til, som et objektivt faktum, og forsoner seg med at alt liv en gang må dø? Hva vil det si at noe bør være på en annen måte? Hvilken plass har moralen i verden, i mennesket, dette vesenet som åpenbart er en del av naturen, men henter sine idealer annenstedsfra? Hvordan begrunner man moralsk handling? Trenger moralen i det hele tatt begrunnelse? Nei, hevder Espen Stabell.
Vorden has often been accused of having a too strong faith in the human being, of believing that we humans, some of us at least, can save ourselves and enter the heavens on our own accord. Have we been building a tower of Babel? Maybe, and maybe the next step in the development of Vorden parallels the downfall: From now on Vorden will provide articles in all languages.
To make the confusion complete, we start out with an article in german, dealing with paradox and speculation, german idealism and postmodernism:
Things are going to be somewhat chaotic here until we find some solution to how to best organize the different languages existing side by side. In the mean time: learn Norwegian.
Er bevisstheten et hjerneprodukt, eller er hjernen et bevissthetsprodukt? Begge påstandene er sanne. Objektivt sett finnes det flere hjerner som produserer bevissthet, subjektivt sett finnes det nøyaktig en bevissthet, min egen, som hjernen produserer. Uten hjerne ville vi ikke hatt noen bevissthet, uten bevissthet ville vi ikke visst noe om hjernen. Dette dobbeltperspektivet dømmer vår naturlige verdens- og selvforståelse til en uhelbredelig schizofreni. Men begge perspektiver har en svært forskjellig forklaringsverdi. Det blir tydelig, hvis vi foretar en filosofisk radikalisering av begge. Det radikale indre perspektivet: ”Når alt kommer til alt, er alt bevissthet” er teoretisk steril solipsisme, som ikke kan forklare hvorfor mitt bevissthetsinnhold kommer og går; det radikale ytre perspektivet: ”Når alt kommer til alt, så er alt ren fysikk” er teoretisk fruktbar scientisme, som forklarer mer og mer, men desverre ikke alt. Igjen blir den store bevissthetsgåten:
(?) Når, hvordan, hvorfor og eventuelt til hvilket formål oppstår bevissthet?
"Før vi gjør idéen estetisk, det vil si, mytologisk, har den ingen interesse for folket, og motsatt, før mytologien er fornuftig, må filosofen skamme seg over den. Så må til slutt opplyste og uopplyste mennsker rekke hverandre hånden, mytologien må bli filosofisk og folket fornuftig, og filosofien må bli mytologisk, for å gjøre filosofene sanselige. Da hersker evig enhet under oss. Aldri mer foraktende blikk, aldri mer folkets blinde skjelven for sine vise og sine prester. Først da kan lik utdannelse av alle krefter forventes, den enkeltes så vel som alle individer. Da blir ingen krefter undertrykt mer. Da hersker almen frihet og likhet for åndene! – En høyere ånd, sendt fra himmelen må skape denne nye religion for oss, og det blir det siste store verk for menneskeheten."
Ken Wilber viser i et videoopptak til en sammenheng mellom forskjellige meditasjoner og aktiviteten av bestemte hjernebølger. Ved et tilfelle stopper nærmest all hjerneaktivitet, og det bemerkelsesverdige er at dette ser ut til å ligge helt innenfor Wilbers egen kontroll.
I denne konsentrerte artikkelen fremlegger Torbjørn Eftestøl et originalt musikkfilosofisk program.
"Musikkerfaringen utgjør en potensiell intensivering av forståelsens presens, et mulig skritt innover, fra erfaringen av det forståtte til erfaring av forståelsens hendelse."
Gir psykoanalysen oss mulighet til å ta ansvar for eget liv? Anders Braarud Hanssen undersøker Nietzsches betydning for Freuds psykoanalyse. Freud ser ut til å fordreie kjernebegreper hos Nietzsche, og det er tvilsomt om psykanalytisk skyld -og ansvarsfordeling har noe for seg – sammenliget med virkelige dødsmøter f.eks. i indiansk kultur.
"Har psykoanalytisk teori en korrekt forståelse av Nietzsches tenkning? Problemet ligger kanskje i oversettelsen av de grandiose ytringene om mot, skeptisisme og lidenskap i dagliglivet som preger mye av Nietzsches tekster. Han var ikke alene om å hylle individets frihet og det heroiske i ensomheten, men det som gjør ham unik var hans ”dramatisering” av ideene sine. Aforismene er lidenskaplige og poetiske, med en blanding av polemiske brannfakler og ironi. Mange faller for fristelsen til å ta hans beskrivelser av det sanne og gode liv bokstavelig [...]" Les mer ...
Kan maskiner tenke? Kan mennesket tenke? Vorden presenterer den ungarske tenkeren Georg Kühlewind for første gang på norsk med et utdrag fra boken Das Licht des Wortes. Les mer ...
Del 2 av artikkelen Jeg er Gud og Gud er død er nå lagt ut og er dermed tilgjengelig i sin helhet. Del 2 begynner med individnarrativet, hvordan menneskets identitet formes ut fra dets fortelling om seg selv som enkeltstående i kosmos og kanskje et kosmos i seg selv.
"Og selv om det ikke skulle være noen mening med det hele, så er ikke det nødvendigvis en katastrofe. Faktisk er erfaringen av å leve i en meningsløs verden en utmerket utgangspunkt når det gjelder å skape dramatikk og en stor fortelling, nemlig fortellingen om det bortkomne sønnen, om den som opplevde meningsløsheten som meningsløs men allikevel ikke kunne slutte å føle den, om den som kjente seg forlatt og hjemløs selv uten en tro på at det fantes noe hjem, bare en uendelig strekning forover og bakover."
Kan vi vite alt? Et positivt svar til dette spørsmålet er knapt å finne noe sted, og har bare i mer polemiske vendinger blitt tillagt den tyske filosofen G.W.F. Hegel med sitt begrep om absolutt viten. Terje Sparby utivkler en tanke om dette begrepet i Hegels filosofi hvor det betyr blant annet det å vite hva viten er, og ikke det å besitte en uendelig mengde informasjon om fakta.
"Her skulle det kanskje vært en fanfare i det absolutt viten gjør sin entré. Jeg kunne ha kommet med en lang hyllest til det absolutte og menneskets streben etter viten, før jeg priste fortidens kjemper, og som finalens høydepunkt kastet noen uforskammet spottende kommentarer i retning av vår egen tid. En slik forventing må jeg nok skuffe. Dette blir et langt mer tvilende og forstandig foretagende (så får vi se hvor vi havner til slutt, dere mysteriets og erkjennelsens pilegrimer)." Les mer ...
Den ungarske tenkeren Georg Kühlewind døde i januar i år. I artikkelen Tenkning som handling presenterer Torbjørn Eftestøl noen sentrale ideer hos denne særegne forfatteren som kombinerer filosofisk refleksjon med meditativ fordypning av tenkningen.
”Hans tenkning kan kanskje best karakteriseres som logostenkning; en besinnelse på ordet og dets begynnelse i mennesket, på den prosessen ordet er, på dets tilblivelse, dets rolle i verden, og på dets skjebne.” Les mer...
Gudsbevis blir sjelden lagt på bordet i den offentlige debatt uten at intellektuell redelighet samtidig forsvinner, gitt det tradisjonelle skillet mellom tro og viten. Terje Sparby utfordrer skillet og gir en refleksjon omkring hvordan religion kan bli gitt en ny betydning.
"Påstanden om at religion stiller et behov for fellesskap er heller ikke spesielt historisk informert. Et behov for felleskap oppstår først når fellesskapet er savnet, et fenomen som er typisk for den moderne vestlige bevissthet. Forklaringen av religion som basert på fellesskapsbehov kan derfor lett ses mer på som et uttrykk for tidens eget savn, særlig med utgangspunkt i en forståelse av at dette individet som savner er noe som har blitt til over en lengre tid – at noen før ikke kunne savne fellesskapet, fordi det man var, var nettopp fellesskapet. Det er lettere å forestille seg et savn etter ens uavhengighet fra fellesskapet, etter å være løsrevet fra å være sammenvevet i gudenes spill. Og her mener jeg at det finnes et godt utgangspunkt for å forklare sekularismens oppståelse – den må altså begynne med gudenes virkelighet." Les mer ...
Alle artikler
Anders Braarud Hansen
Torbjørn Eftestøl
August Fardahl
Georg Kühlewind
Espen Stabell
Terje Sparby
- Absolutt viten
- Om tro og viten, og et gudsbevis
- Jeg er Gud og Gud er død (om metanarrativer, gruppenarrativer og individnarrativer) - Del I.
- Ken Wilber stopper sine hjernebølger
- Omnis determinatio est negatio