"Hva er det som er så tiltrekkende ved Thomas Bernhards forfatterskap? For en sterk tiltrekning har det, i hvert fall på meg. Svaret på dette spørsmålet er i og for seg ganske enkelt: det er først og fremst måten Bernhard skriver på som er det tiltrekkende ved dette forfatterskapet; Bernhards særegne og enestående litterære stil som utvikles gjennom flere årtier. Som den modernistiske forfatteren han en gang var, er det måten Bernhard skriver på - om det han skriver om - som det altså kommer an på. Formen er det altavgjørende, også i følge Bernhard selv. Men det er faktisk hva (det innholdsmessige) han skriver om som vil være mitt hovedanliggende i dette forsøket. Bare gjennom en nærmere betraktning av dette hva er det at - dette er min påstand - vi kan nærme oss en forståelse av Bernhards nå berømte hvordan – denne musikalske, gjentakelses- og intense stil, nemlig den nå berømte overdrivelseskunst."
Siden mennesket er et naturlig vesen, så er ødeleggelsen av naturen gjennom menneske selv en del av naturen. Hvordan begrunner man at det hele ikke bare er en prosess som man kan forholde seg usentimentalt til, som et objektivt faktum, og forsoner seg med at alt liv en gang må dø? Hva vil det si at noe bør være på en annen måte? Hvilken plass har moralen i verden, i mennesket, dette vesenet som åpenbart er en del av naturen, men henter sine idealer annenstedsfra? Hvordan begrunner man moralsk handling? Trenger moralen i det hele tatt begrunnelse? Nei, hevder Espen Stabell.
Vorden har nå fått sin engelske motpart. For øyeblikket er den å finne på www.vorden.no/becoming. Noen av av de norske tekstene vil bli oversatt og lagt ut der. Becoming kommer til å ha hyppigere oppdateringer enn det som har vært tilfelle på Vorden, men det vil hovedsaklig dreie seg om kortere betraktninger. Vi åpner også for kommentarer direkte til disse betraktningene og stilen ligger dermed nærmere den som en blogg har. Derimot kommer vi til å fortsette å legge ut større artikler med redaksjonell gjennomgang, slik som har vært standarden på Vorden.
Den norske delen av Vorden lever videre, men vil bestå hovedsaklig av norske tekster.
Vorden has often been accused of having a too strong faith in the human being, of believing that we humans, some of us at least, can save ourselves and enter the heavens on our own accord. Have we been building a tower of Babel? Maybe, and maybe the next step in the development of Vorden parallels the downfall: From now on Vorden will provide articles in all languages.
To make the confusion complete, we start out with an article in german, dealing with paradox and speculation, german idealism and postmodernism:
Things are going to be somewhat chaotic here until we find some solution to how to best organize the different languages existing side by side. In the mean time: learn Norwegian.
I august arrangeres to seminarer som for Vordens lesere vil være interessante. Seminarene finner sted i Fyresdal fra 31. august til 1. september, og vil ta for seg temaer i spenningsfeltet postmodernisme og esoterikk:
DOORS TO DIALOGUE
Postmodernism, Spirituality and Anthroposophy
SITUATION AND EVENT
In the light of Steiner's effort to create modern esoteric
Er bevisstheten et hjerneprodukt, eller er hjernen et bevissthetsprodukt? Begge påstandene er sanne. Objektivt sett finnes det flere hjerner som produserer bevissthet, subjektivt sett finnes det nøyaktig en bevissthet, min egen, som hjernen produserer. Uten hjerne ville vi ikke hatt noen bevissthet, uten bevissthet ville vi ikke visst noe om hjernen. Dette dobbeltperspektivet dømmer vår naturlige verdens- og selvforståelse til en uhelbredelig schizofreni. Men begge perspektiver har en svært forskjellig forklaringsverdi. Det blir tydelig, hvis vi foretar en filosofisk radikalisering av begge. Det radikale indre perspektivet: ”Når alt kommer til alt, er alt bevissthet” er teoretisk steril solipsisme, som ikke kan forklare hvorfor mitt bevissthetsinnhold kommer og går; det radikale ytre perspektivet: ”Når alt kommer til alt, så er alt ren fysikk” er teoretisk fruktbar scientisme, som forklarer mer og mer, men desverre ikke alt. Igjen blir den store bevissthetsgåten:
(?) Når, hvordan, hvorfor og eventuelt til hvilket formål oppstår bevissthet?
Pax har nylig gitt ut boken "Habermas - Kritiske lesninger", hvor vi møter en ny generasjon Habermas-fortolkere:
Hadde denne boken vært gitt ut for ti år siden, ville neppe de to første artiklene ha omhandlet religion. En bok med kritiske lesninger av Habermas kunne riktignok utvilsomt ha utkommet også for ti år siden – Habermas var like aktuell da som nå – men utgangspunktet og den røde tråden i den følgende anmeldelsen vil nettopp være Habermas og temaet religion, da dette nå trer frem som et særlig viktig tema, ikke bare for vurderingen av Habermas filosofi, men også for betydning av kritisk teori i dag.
"Før vi gjør idéen estetisk, det vil si, mytologisk, har den ingen interesse for folket, og motsatt, før mytologien er fornuftig, må filosofen skamme seg over den. Så må til slutt opplyste og uopplyste mennsker rekke hverandre hånden, mytologien må bli filosofisk og folket fornuftig, og filosofien må bli mytologisk, for å gjøre filosofene sanselige. Da hersker evig enhet under oss. Aldri mer foraktende blikk, aldri mer folkets blinde skjelven for sine vise og sine prester. Først da kan lik utdannelse av alle krefter forventes, den enkeltes så vel som alle individer. Da blir ingen krefter undertrykt mer. Da hersker almen frihet og likhet for åndene! – En høyere ånd, sendt fra himmelen må skape denne nye religion for oss, og det blir det siste store verk for menneskeheten."
Martin Wendte anmelder boken Metaphysics as Christology av Jonael Schickler.
Fra anmeldelsen:
"Dette er en liten bok av et stort sinn med en tragisk skjebne. Det dreier seg om doktoravhandlingen til Jonael Schickler, en tidligere student ved Queen’s College, Cambridge, som døde i Potters Bar togulykken i 2002, 25 år gammel. [...] ”Denne boken forsvarer tesen, på rent filosofisk grunnlag, at muligheten for oppstandelsen av det fysiske legemet er en nødvendig betingelse for vanlig tenkning og erfaring.”"
He not busy being born is busy dying.
Halvor Haukeli viser hvordan man i Bob Dylans tekster kan finne ansporinger til en vei utover forslitt religiøsitet og postmodernisme.
I mystikkens ånd.
Vorden har nå opprettet et åpent forum. Linken til forumet finnes like under menyen på venstre side.
Vi håper på innsiktsfulle bidrag og vil selv være aktive på dette forumet.
Vorden kommer også i løpet av sommeren til å gå inn i en ny fase. To tredjedeler av redaksjonen kommer til å oppholde seg i utlandet, så hyppigheten av oppdateringer kommer sannsynligvis til å gå litt ned. Vi åpner imidlertid for innlegg på tysk og engelsk, slik at vi det blir lettere å dele diverse arbeid vi holder på med på hver vår kant. Forumet kommer også til å bli en kanal for å ta opp temaer som ikke nødvendigvis blir utviklet i artikkelform.
Tidligere i år leste jeg om en ny film som var på vei. Regissøren var kjent og filmen skulle være metafysisk dyptpløyende. Endelig tenkte jeg – metafysikk i offentligheten! – og glemte hva filmen het.
Nylig oppdaget jeg at navnet var ”The Fountain”. Regissørens navn er Darren Aronofsky, tidligere kjent blant annet fra ”Requeim for a Dream”. Musikken: Komponert av Clint Mansell, spilt av Kronos kvartetten og Mogwai.
Her mangler det ikke på talent. Filmen har derimot med få unntak blitt møtt med dårlig kritikk, for ikke å si regelrett slakt, i norsk presse og på nettet. Les mer ...
Ken Wilber viser i et videoopptak til en sammenheng mellom forskjellige meditasjoner og aktiviteten av bestemte hjernebølger. Ved et tilfelle stopper nærmest all hjerneaktivitet, og det bemerkelsesverdige er at dette ser ut til å ligge helt innenfor Wilbers egen kontroll.
Helge Hognestad, prest i Den norske kirke, forsøker i Gud i mennesket å legge frem et alternativ til kirkens offisielle dogmer basert på bevissthetsevolusjonær tenkning. Boken har, ifølge Vordens anmelder Halvor Haukeli, gode ansatser, men lider under mangel på stringens.
"Helge Hognestad måtte på 1980-tallet fratre som prest i Den norske kirke. Hans kristendom stemte ikke med kirkens lære. Nå er han tilbake igjen som prest. Etter å ha lest Gud i mennesket overrasker det meg mer at han har fått presteretten tilbake enn at han i sin tid mistet den." Les mer ...
I denne konsentrerte artikkelen fremlegger Torbjørn Eftestøl et originalt musikkfilosofisk program.
"Musikkerfaringen utgjør en potensiell intensivering av forståelsens presens, et mulig skritt innover, fra erfaringen av det forståtte til erfaring av forståelsens hendelse."
August Fardahl erindrer seg tilbake til sin barndom, og litt lenger ...
"Da jeg som 11-12 åring lekte ute på vestlandsheiene, skjedde engang en av mitt livs viktigste hendelser. Det nærmet seg kveld og jeg var helt inne i en lek, da min mor ropte. Akkurat i det jeg brøt ut av lekens virkelighet, vendte meg om og så lysene i hjemmet min mor hadde kallet meg til, så skjedde det."
Del 2 av artikkelen Jeg er Gud og Gud er død er nå lagt ut og er dermed tilgjengelig i sin helhet. Del 2 begynner med individnarrativet, hvordan menneskets identitet formes ut fra dets fortelling om seg selv som enkeltstående i kosmos og kanskje et kosmos i seg selv.
"Og selv om det ikke skulle være noen mening med det hele, så er ikke det nødvendigvis en katastrofe. Faktisk er erfaringen av å leve i en meningsløs verden en utmerket utgangspunkt når det gjelder å skape dramatikk og en stor fortelling, nemlig fortellingen om det bortkomne sønnen, om den som opplevde meningsløsheten som meningsløs men allikevel ikke kunne slutte å føle den, om den som kjente seg forlatt og hjemløs selv uten en tro på at det fantes noe hjem, bare en uendelig strekning forover og bakover."
Trond Skaftnesmo tar et oppgjør med materialismen i biologien i sin nye bok Genparadigmets fall og skisserer en alternativ måte å forstå evolusjon.
Boken anmeldes for Vorden av Halvor Haukeli.
"Det mangler ikke på dristige tanker i ”Genparadigmets fall”. Dagens evolusjonsforståelse blir intet mindre enn snudd opp ned: Ikke bare stammer menneskene fra apene; i en annen, og mer vesentlig forstand, stammer apene fra mennesket!" Les anmeldelsen ...
Gir psykoanalysen oss mulighet til å ta ansvar for eget liv? Anders Braarud Hanssen undersøker Nietzsches betydning for Freuds psykoanalyse. Freud ser ut til å fordreie kjernebegreper hos Nietzsche, og det er tvilsomt om psykanalytisk skyld -og ansvarsfordeling har noe for seg – sammenliget med virkelige dødsmøter f.eks. i indiansk kultur.
"Har psykoanalytisk teori en korrekt forståelse av Nietzsches tenkning? Problemet ligger kanskje i oversettelsen av de grandiose ytringene om mot, skeptisisme og lidenskap i dagliglivet som preger mye av Nietzsches tekster. Han var ikke alene om å hylle individets frihet og det heroiske i ensomheten, men det som gjør ham unik var hans ”dramatisering” av ideene sine. Aforismene er lidenskaplige og poetiske, med en blanding av polemiske brannfakler og ironi. Mange faller for fristelsen til å ta hans beskrivelser av det sanne og gode liv bokstavelig [...]" Les mer ...
Kan maskiner tenke? Kan mennesket tenke? Vorden presenterer den ungarske tenkeren Georg Kühlewind for første gang på norsk med et utdrag fra boken Das Licht des Wortes. Les mer ...
Kan vi vite alt? Et positivt svar til dette spørsmålet er knapt å finne noe sted, og har bare i mer polemiske vendinger blitt tillagt den tyske filosofen G.W.F. Hegel med sitt begrep om absolutt viten. Terje Sparby utivkler en tanke om dette begrepet i Hegels filosofi hvor det betyr blant annet det å vite hva viten er, og ikke det å besitte en uendelig mengde informasjon om fakta.
"Her skulle det kanskje vært en fanfare i det absolutt viten gjør sin entré. Jeg kunne ha kommet med en lang hyllest til det absolutte og menneskets streben etter viten, før jeg priste fortidens kjemper, og som finalens høydepunkt kastet noen uforskammet spottende kommentarer i retning av vår egen tid. En slik forventing må jeg nok skuffe. Dette blir et langt mer tvilende og forstandig foretagende (så får vi se hvor vi havner til slutt, dere mysteriets og erkjennelsens pilegrimer)." Les mer ...
Den ungarske tenkeren Georg Kühlewind døde i januar i år. I artikkelen Tenkning som handling presenterer Torbjørn Eftestøl noen sentrale ideer hos denne særegne forfatteren som kombinerer filosofisk refleksjon med meditativ fordypning av tenkningen.
”Hans tenkning kan kanskje best karakteriseres som logostenkning; en besinnelse på ordet og dets begynnelse i mennesket, på den prosessen ordet er, på dets tilblivelse, dets rolle i verden, og på dets skjebne.” Les mer...
Gudsbevis blir sjelden lagt på bordet i den offentlige debatt uten at intellektuell redelighet samtidig forsvinner, gitt det tradisjonelle skillet mellom tro og viten. Terje Sparby utfordrer skillet og gir en refleksjon omkring hvordan religion kan bli gitt en ny betydning.
"Påstanden om at religion stiller et behov for fellesskap er heller ikke spesielt historisk informert. Et behov for felleskap oppstår først når fellesskapet er savnet, et fenomen som er typisk for den moderne vestlige bevissthet. Forklaringen av religion som basert på fellesskapsbehov kan derfor lett ses mer på som et uttrykk for tidens eget savn, særlig med utgangspunkt i en forståelse av at dette individet som savner er noe som har blitt til over en lengre tid – at noen før ikke kunne savne fellesskapet, fordi det man var, var nettopp fellesskapet. Det er lettere å forestille seg et savn etter ens uavhengighet fra fellesskapet, etter å være løsrevet fra å være sammenvevet i gudenes spill. Og her mener jeg at det finnes et godt utgangspunkt for å forklare sekularismens oppståelse – den må altså begynne med gudenes virkelighet." Les mer ...
